I år la vi nyttårsfeiringen til hytta. Vi hadde planlagt det slik, fordi vi sist år, så at hunden vår var paralysert av ren og skjær redsel, av hylende, fresende og luktende fyrverkeri.Kattene derimot, så ut til å ta det hele med stor ro, så vi lot dem derfor bli hjemme i år også. De har det best i kjente og trygge omgivelser, fant vi ut.

Etter en fin nyttårsaften, med god mat og det som hører til, satte vi idag kursen hjemover. Vel hjemme, var vi slitne alle mann. Så vi bestemte oss for å lage litt mat, og deretter innta sofaen. Mens jeg laget maten, kjente jeg at jeg var innmari tørst, så jeg hentet en colaboks fra kjøleskapet. I det jeg lukket kjøleskapet, halvt snublet jeg i den ene katten vår. Så jeg fant frem litt mat til henne også, før jeg satte meg for å åpne colaboksen.

Svusjjjj-lyden hadde ikke lagt seg, før katta føk som et lyn over kjøkkengulvet, i sikksakk og så rundt og rundt. Kattematskåler, hundematskåler og tomflasker skranglet over gulvet. Hunden kom halsende inn og, for å sjekke ut bråket – og katta, ikke minst. Tilbake stod jeg, en lettere slukøret matmor, like tørst, og veldig enig med meg selv om at neste år, neste år drar vi alle som en, til hytta…

Stakkars katt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende