Miljøforkjemperen Steinar Lem har hatt et utspill om det at norsk kultur trues av muslimer. Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen kommer med et skarpt tilsvar. Lem viser til at for utenriksminister Jonas Gahr Støre, så er det å være “norsk”, det å ha et statsborgerskap.

Og dette er dette jeg ble sittende å fundere litt på. Er det statsborgerskap som definerer oss som norske, eller er det noe annet eller noe mer? Er det det at vi ble født her, at vi har gått på skole her, eller fordi vi har hatt våre forfedre her? Eller er det fordi vi har omgitt oss med norsk kultur på alle kanter fra barnsben av, både hjemme og ute?

Om man er omgitt av andre tradisjoner hjemme og i omgang med familien,  er man ikke norsk for det? Om man går på muslimsk skole, er man ikke like norsk som de i den offentlige skolen? Om man snakker norsk er man ikke da norsk?  Om røttene finnes i et helt annet land, men man selv er født her, er man ikke norsk da?

Min venninne har bodd flere år i utlandet og har 3 barn med et helt annet statsborgerskap enn henne selv. Hun kaller seg norsk, for dette er en viktig sak for henne.  Og hun oppgir at det er fordi hennes røtter kommer fra Norge, hennes familie bor i Norge, og fordi hun har hatt en norsk oppvekst.  Så om min venninne nå hadde byttet statsborgerskap, hadde hun følt seg mindre norsk for det?

Og omvendt. De som søker norsk statborgerskap, vil ikke noen av dem føle som min venninne? Så er det egentlig statsborgerskapet som forteller om man er norsk?

Med andre ord, hva er å være norsk - og når blir man det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende