Nå er vi alt kommet til 9 desember og julen nærmer seg like raskt som katta mi gjør når hu får øye på ei mus. For de som ikke vet hvor raskt det er, så kan jeg fortelle at det er raskt. Lynraskt.

Jeg har vinglet litt frem og tilbake om tema for mitt kalenderinnlegg. Først planla jeg et innlegg hvor jeg skulle skrive om juleminnene mine. Om alle de flotte julekveldene jeg har opplevd, feiret i hus og i hytte. Om den gode maten og om de fine juletrærne som var omgitt av det som så ut til å være et hav av gaver.

 

 

Juleblogg2

 

 

Deretter tenkte jeg at jeg kunne lage et innlegg om fjerne land og plasser hvor det hadde vært fantastisk spennende å feire en annerledes jul. Noe helt utenom det vanlige. Noe eksotisk, eller noe vilt og vakkert.

 

 

Juleblogg1

 

 

Men ok, så ble det ikke slik.

For nå har jeg endelig bestemt meg for hva jeg vil skrive om. Så nå går det fort unna her. For jeg har nemlig tenkt å bruke dette innlegget til å oppmuntre alle til å gi en hjelpende hånd nå i jula. Rekke ut en hånd. Ikke fordi at vi kun skal gi den hånden bare i juletiden, og ikke ellers i året. Men fordi vi har et så stort fokus på sammenkomster og familie akkurat nå, så synes jeg nettopp dette er noe som kan utvides. Her og nå.

Forleden var gubben min (han jeg deler avisa med hver morgen) ute å gikk tur med hunden. Kulden var hard og gubben hadde tenkt å gjøre turen unna på kortest mulig tid. Men det var før han traff en eldre kar oppi bygda her. Den gamle på 94, gikk og dro en trestamme etter seg, i tau. Han skulle sage opp litt ved, fortalte han gubben, da gubben stoppet og spurte om han hadde behov for litt hjelp. 

Da gubben kom hjem fortalte han om denne eldre karen som dro en etter en stamme etter seg, for å kunne få ved til denne vinteren som han ” frykter vil bli like ille - om ikke verre enn den siste vi hadde”. Det var tydelig at dette hadde gjort inntrykk på gubben, som kom hjem å lurte på hvor lang tid vi hadde, før vi måtte kjøre til jentungens konsert. Jeg forstod med en gang hva gubben egentlig lurte på og sa at han hadde mer enn nok tid til å dra opp igjen til den eldre karen, for hjelpe ham noen timer.

Gubben kom hjem i siste liten. Sliten og kald, men veldig fornøyd. Han hadde fått bruke seg selv ved å “gi en hånd” og han hadde hatt det knakende kjekt mens han gjorde det. Og dette fikk meg til å tenke videre på en… alt påbegynt tanke.

I julen, sitter noen alene eller nesten alene. Noen som ingen stor familie har, ingen stor familie der julen feires på rundgang hos de forskjellige familiemedlemmene. Noen har sågar ingen familie å søke til i det hele tatt.

Noen plasser arrangeres julefeiring for dem med rusproblemer, for dem som er alene, for dem som ikke har råd. Det er flott at slikt initiativ finnes og jeg vil gi honnør til dem som arrangerer disse julefestene. Men, det trenger ikke stoppe der. Vi kan også gjøre noe selv, som enkeltpersoner.

Vi kan besøke noen vi vet er mye alene eller vi kan be dem komme å besøke oss. Vi kan gi en hjelpende hånd med julehandelen for noen som trenger det, eller med julepyntingen, om det er der hjelpen behøves. Vi kan strø sand på et fortau, vi kan måke snø for naboen med dårlig rygg. Vi kan alle gjøre noe, stort eller smått. Det skal ikke alltid de helt store ting til. Vi kan i grunnen gjøre ganske mange ting som viser at vi ser… og at vi er her.

Så mitt ønske og håp for juletiden er at vi alle som en, finner tid og lyst til å gjøre en ting eller to, som går på dette med å strekke ut en hånd,  gi en hjelpende hånd! Og om vi ikke har anledning til gjøre det akkurat her og nå, så at vi i det minste har det i minne, til det nye året ;)

 

 

 

AX012842 

 

 

 

 

 

Jeg ønsker både bloggere og ikke-bloggere en fortsatt fin Adventstid og en RIKTIG GOD JUL

 

 

Busybodygirl/ BBG

Tips oss hvis dette innlegget er upassende